Å handle 16 til 19 timer om dagen handler aldri bare om penger. Vi jager illusjonen av kontroll i et liv som føles kaotisk. Skjermen gir oss en verden som reagerer umiddelbart. Et grønt lys forteller oss at vi betyr noe, et rødt lys forteller oss å prøve igjen. Det blir en løkke som føles som hensikt, selv når det bare er dopamin som later som det er disiplin. Under alt dette jager vi ikke rikdom, vi jager sikkerhet. Vi vil føle at vi vet hva som kommer neste. Markedet bekrefter aldri noe, det bare tuller med oss. Så vi holder oss limt til gløden, fordi det å gå bort føles som overgivelse. Dette viser seg overalt ellers i livene våre. Vi hater ustrukturert tid. Vi unngår emosjonell risiko. Vi forveksler aktivitet med fremgang. Vi sliter med relasjoner fordi det ikke finnes noe diagram som forklarer hva noen føler. Etter en stund smelter identiteten vår inn i utfallet. En god dag gjør oss briljante. En dårlig dag gjør oss ingenting....