En 17-åring bygde nettopp en tankekontrollert protesearm for 300 dollar. Ja, 300 dollar. For noe som vanligvis koster 450 000 dollar. La det treffe deg. En tenåring, som jobbet hjemmefra, brukte AI, billige materialer og 23 000 linjer kode for å bygge en enhet som leser hjernesignaler uten kirurgi, uten implantater og uten en prislapp på 450 000 dollar. Dette er ikke en feelgood-historie. Det er et varselskudd. Hvordan kan en videregående elev bygge noe 1 500× billigere enn bransjestandarden? Hva sier det om innovasjon? Om prissetting? Om hvem som får tilgang til livsendrende teknologi? Selvfølgelig er medisinske proteser dyre av reelle grunner: materialer, testing, regulering, tilpasning. Men la oss være ærlige — ikke alt dette rettferdiggjør en pris på en halv million dollar. Denne historien avslører en enkel sannhet: Fremtiden for tilgjengelighet vil ikke komme fra systemet....