Som alle dere, er jeg helt lamslått og knust og syk i min sjel i dag. Det er utenkelig å skrive disse ordene. Jeg møtte Charlie Kirk da han var 18 år gammel, en ung mann som var så ivrig og bestemt at jeg umiddelbart snudde meg til en venn og sa: "Den gutten kommer til å bli leder for RNC en dag." Charlie ble enda større og viktigere enn som så. Det var et privilegium å se denne prinsippfaste mannen stå opp for sin tro og skape den viktigste konservative politiske organisasjonen i Amerika. Men enda viktigere, Charlie var en god mann, en mann som trodde på rett og galt, som sto ved sine bibelske verdier. Vi vil alle savne ham, og jeg kan ikke forestille meg smerten til hans vakre unge familie, og vi må alle be for dem. Og vi må ta opp stafettpinnen der Charlie forlot den, og kjempe for de tingene han trodde så lidenskapelig på. Og vi må kjempe for et bedre Amerika - et Amerika der gode mennesker kan snakke sannhet og debattere lidenskapelig uten frykt for en kule. Jeg gråter for Charlies familie, og jeg gråter for landet mitt i dag. Mest av alt gråter jeg for Charlie.