Kollegaen min pleide å ta den lange veien hjem hver kveld. To ekstra bussholdeplasser, mer gåing, mer penger, mer tid. En dag spurte jeg henne hvorfor hun ikke bare tok snarveien bak bygningen vår. Hun lo og sa: «Å, fordi en fyr fulgte etter meg dit en gang og sa at han kunne 'gjøre hva han ville' og ingen ville høre meg skrike.» Så nå, hver kveld, ringer hun en mannlig venn og later som hun snakker i telefonen med sin "kjæreste." Noen ganger ler hun til og med høyt og sier ting som: «Ja, jeg ser deg om fem minutter, kjære», selv når hun er helt alene. Ikke fordi hun vil ha oppmerksomhet. Ikke fordi hun er dramatisk. Fordi det å høres «opptatt» og «beskyttet» ut er tryggere enn å høres ut som en kvinne alene. Menn kan ikke engang begynne å forstå de kalkulasjonene kvinner gjør hver dag bare for å komme hjem i live.