Helt siden jeg kan huske, har det vært en kultur av voksne som ser ned på barn. «De er bare barn, de vet ikke bedre, de vet ikke hva de snakker om.» De er bare barn. Det har vært avvisende, nedlatende og egoistisk arrogant. Barna i dag er ikke lenger bare barn, de har ikke noe annet valg. De blir utsatt for systemiske utfordringer, vold, undertrykkelse, frykt fra en veldig tidlig alder og på en alarmerende visceral måte takket være deres eksponentielt voksende tilhørighet til sosiale medier. Det er de samme sosiale mediene som også lar dem konsumere informasjon fra ulike perspektiver og ressurser i motsetning til våre eldre, slik at de kan danne sine egne tanker og meninger om aktuelle saker. Sosiale medier lar også barna organisere seg og forene seg i enestående hastighet. Barna har også en betydelig høyere tilbøyelighet til å handle ut fra sin tro, mest fordi de er lei av den uforholdsmessige innvirkningen som beslutningene til arkaiske maktstrukturer vil ha på resten av livet. Ting som en sviktende økonomi, arbeidsledighet, boligkrise, klimaendringer, matusikkerhet, vil påvirke dagens barn i flere tiår fremover, og derfor er det opp til barna å sikre fremtiden når de voksne svikter dem. Jeg er ikke i tvil om at aktivismen og den kollektive innsatsen til ungdom i Nepal ikke vil bli glemt. Det bør og vil sende flodbølger over global geopolitikk at barna har vokst opp og er i stand til å kjempe for sin tro. Barna vil ha det bra.