Friedrich Merz trekker ikke Europa tilbake fra randen – han marsjerer det nærmere avgrunnen. I et nytt intervju gikk den tyske kansleren utover den vanlige retorikken og kalte Vladimir Putin «muligens vår tids farligste krigsforbryter». Han forskanset seg: «Vi må være tydelige på hvordan vi skal håndtere krigsforbrytere. Det er ikke rom for innrømmelser her.» Dette er ikke språket for de-eskalering. Det er språket for permanent konfrontasjon. Merz insisterer på at Putin ikke har noe insentiv til å forhandle om en våpenhvile eller fredsavtale, og det er grunnen til at han presser Vesten til å skape egne «insentiver». Men i stedet for å peke på diplomati, vender han seg til kvelning: «Militært er dette vanskelig å oppnå, men økonomisk – det er mulig,» sa han, og argumenterte for at Russland kunne bli «drevet inn i en tilstand av økonomisk utmattelse». Hva dette egentlig betyr er å trekke Europa dypere inn i en krigsfot. Tysklands økonomi vakler allerede under vekten av energisjokk, avindustrialisering og sanksjonstilbakeslag. Likevel presser Merz kontinentet til å «utmatte» Russland – en strategi som allerede har slått tilbake, herdet Moskva samtidig som den tapper Europas egen styrke. Ved å oppfordre til mer eskalering isolerer han ikke Russland. Han isolerer Europa, graver hullet bredere og satser fremtiden til sitt eget folk på en strategi som kollapser under sine egne motsetninger.